Morten er tilbake og sammen går vi over målstreken. Vi har mye besøk i kjente fjelltrakter og spennende vær.
Tre ivrige fjellfanter hopper smilende av toget på Finse, klare for extreme expedition over Hardangervidda. Morten er på plass igjen med style på håret etter en tur i sivilisasjonen. Siljes mamma Ingrid og lillebror Jardar har også meldt seg på etappen til Haukeliseter. Sola skinner på stasjonen; det er idyllisk flott her oppe ved Hardangerjøkulen. Når jeg forteller at jeg har gått over fjellet fra Geiterygghytta i kuling, tåke og snøbyger for bare noen timer siden smiler de høflig med en ”jada, det er lov til å overdrive” i blikket. Før sekkene er ferdigpakka faller sludd på nesetippen og når vi runder stasjonshjørnet fyker det vannrett mot oss. En frisk start på turen gir smakebiter på hva vi har i vente. Været stilner like fort som det kom og langveisfarende får middag i kveldssola før den forsvinner bak toppene.

Jotunheimen og Skarveheimen er tilbakelagt. 4 mil og ei helg har jeg hatt selskap. 

Turistene går med lårkorte shorts og store solbriller mandag ettermiddag når jeg setter ut fra Lom. 15 kilometer langs Riksvei 55 venter meg og jeg har planer om å haike sekken til Visheimskrysset så ikke legger og ledd blir for sure. Asfalt er ikke favorittunderlag.

Grønt og hvitt. Skogbunnen er dekket av et teppe med kvitveis. Det lukter vår; nyutsprungen bjørk og vått løv. Fuglene slutter ikke å synge selv om det blir mørkt og vi har lagt oss.
Dager: 9
Kilometer: 125
Stigning i høydemeter: 1950
Vi følger i Märtha og Aris fotspor langs pilegrimsleia fra Buvika og lurer på hvor lang tid det tar før vi møter på englene. ”Bare noen kilometer igjen nå.” Det er nok ikke en sjel langs leia som ikke vet hvor de har inngravert navnene sine. Vi inngraverer likeså godt våre egne initialer og gjør oss litt udødelige, om noen skulle finne på å fjerne trimboka på Hogstra da.

Morgendisen letter snart og avslører en ny, strålende dag. En flokk niser leker fremme i skjærgården og nok ei havørn letter når den oppdager fire kajakker som smyger seg mellom øyene.

Dager: 14
Kilometer: 398
"Det er fest i vårt telt om en time!" Middagen er borte og Kjetil flirer slik han pleier. Man vet ikke helt hvor mye man skal legge i utsagnet, men at vi kanskje får en kopp kaffe i naboteltet er grunn nok til å jatte med. Vigelands stolte sønner: unge Nilsen og unge Eriksen har slått seg til vårt lille turfølge ned til Trondheim med hver sin Sibir Expedition kajakk. Lasterommene er fulle og vi skal med glede erfare at det er nyttige duppeditter de har med. Stein Magne har nemlig fått seg ovn til primusen og har allerede erfarig med at Toros lyse muffins gjør seg glimrende i kakeforma.

Fra -20°C til 5°C på noen få dager konkluderer vi med at våren er i anmarsj. I en lyngkledd dal møter vi på over 200 ryper, i den neste møter vi Ole som går Norge på langs nordover.
Dager: 13
Kilometer: 235
Stigning i høyde: 2290 m

Vi starter onsdag ettermiddag i steikende sol og med svett solkrem rennende nedover halsen opp Kungsleden fra Abisko. Skuterne kjører freidig forbi og dagsturistene ser nysgjerrig på oppakningen vår: tre fulle pulker bak to skjeggete nisser og en fnisete jente. Siljes kjæresete, Geir Erik, har slått seg til turfølget for anledningen og skal prege etappen med mye sang og pipetobakk.

Tempoet øker, dagene blir lengre og formene fastere. Vi har funnet en rytme, gangen: en herlig hverdag.
Dager: 12
Kilometer: 283
Stigning i høyde: 1520 m

Rypa klukker over haugen og grålysningen går over i en ny dag. Inni teltet venter grøten på å kokes og nabolaget er hvitt. Det kunne ikke vært bedre utsikt fra do.